Featurejournalistikk påvirkes også av moter. – I den gamle featurejournalistikken skulle man skrive blomstrende og sanselig, med lukt og smak. Det er helt ut. Vi har gått fra maksimalisme til minimalisme, sier Kjetil S. Østli til Journalisten.

Av Linda Dalviken, veileder i Feature- og kulturjournalistikk

Han er i disse dager aktuell med boken ”Politi og røver”, som nok kommer til å havne under en rekke juletrær denne sesongen. I et intervju med fagbladet Journalisten (16.11.2007), snakker han om hva han mener er god featurejournalistikk. Og da er det å prege tekstene viktig. – Mange saker kunne vært skrevet av hvem som helst, gjerne en forsikringsagent. De er uten rariteter eller observasjoner. Alt det som kan gi journalister et særkjenne, sier han i intervjuet.

Hvem er du som skribent?
Det å finne sin egen stil, koker ned til spørsmålet hvem du er, både som menneske og skribent. Har du den korthugne stilen til Ernest Hemingway? Like du humoristiske skildringer, et språk som bobler av overskudd og entusiasme? Å finne ut av dette, krever både innsikt i journalistiske metoder, språk og en solid dose erfaring. Som veileder på kurset i featurejournalistikk har jeg ofte blitt imponert over godt voksne studenter, som ikke har hatt relevant utdannelse – men som skriver med en livsinnsikt og en livsanskuelse som gjør tekstene til en fryd å lese. Livserfaring betyr generelt mye når man skal møte andre mennesker, høre deres historier – og gjengi disse på papiret. Det er også en fordel å ha lest mye! Dette gjør en mer språklig sikker, og det er lettere å finne sin egen stil når man har klare litterære preferanser. Målet på kurset er intet mindre enn hva den amerikanske journalisten Joseph Pulitzer en gang sa: ”Skriv så kort at folk leser det, så tydelig at de forstår det, så billedlig at de vil huske det, og framfor alt så korrekt at de vil ta det med seg”. I en skjerpet mediehverdag blir dette stadig viktigere.

Ha en glad jul og et godt nytt skriveår!

Beste hilsen fra Linda Dalviken