”Reality hunger”
Markedet skriker etter realisme. Leserne vil ha sanne historier – ikke oppdiktede. “The world exists. Why recreate it?”, spør forfatteren til boken ”Reality Hunger: A Manifesto”, David Shields. Se bare på reality-programmer på tv a la ”Paradise Hotel” eller 71 grader nord – og den populariteten de har fått.
Av Linda Dalviken, veileder i feature- og kulturjournalistikk
Se på tv-serier, slik som for eksempel western-serien ”Deadwood” som ruller og går i disse dager på NRK3, hvor serieskaperne har tatt utgangspunkt i virkelige personer og virkelige hendelser på slutten av 1800-tallet i en gullgraverby i Dakota. Det at tv-seerne vet at Wild Bill Hickok og Calamity Jane faktisk har levd, styrker tv-serien.
Vi blir enda mer fengslet – enda mer trollbundet, og HBO tjener enda mer penger.
Det samme gjelder også for bøker, se bare på Knausgård – og det er her feature-journalistikken kommer inn i bildet. I motsetning til tradisjonell journalistikk leverer ikke bare featurejournalisten hendelsene. Hun leverer følelsen av selv og ha vært til stede. Smaken og lukten. Lydene. Hun får en film til å snurre og gå inne i leserens hode. En film ingen digitale kameraer kan konkurrere mot.
”Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper”, lyder et gammelt visdomsord.
Å få leseren aktiv og engasjert er det viktigste man gjør som featurejournalist. Og tenk deg bare hvilke historier man får høre gjennom et langt virke som journalist. Alle skjebnene man får nedtegne. Stedene man får dratt til. Miljøene man får innpass i. Som Tom Kristensen sier det: ”Et menneske lever bare ett liv på denne jord. Gjennom bøkene lever mennesket mange liv”.
Så hva er din historie?
Markedet skriker etter realisme. Leserne vil ha sanne historier – ikke oppdiktede. “The world exists. Why recreate it?”, spør forfatteren til boken ”Reality Hunger: A Manifesto”, David Shields. Se bare på reality-programmer på tv a la ”Paradise Hotel” eller 71 grader nord – og den populariteten de har fått. Se på tv-serier, slik som for eksempel western-serien ”Deadwood” som ruller og går i disse dager på NRK3, hvor serieskaperne har tatt utgangspunkt i virkelige personer og virkelige hendelser på slutten av 1800-tallet i en gullgraverby i Dakota. Det at tv-seerne vet at Wild Bill Hickok og Calamity Jane faktisk har levd, styrker tv-serien. Vi blir enda mer fengslet – enda mer trollbundet, og HBO tjener enda mer penger. Det samme gjelder også for bøker, se bare på Knausgård – og det er her feature-journalistikken kommer inn i bildet. I motsetning til tradisjonell journalistikk leverer ikke bare featurejournalisten hendelsene. Hun leverer følelsen av selv og ha vært til stede. Smaken og lukten. Lydene. Hun får en film til å snurre og gå inne i leserens hode. En film ingen digitale kameraer kan konkurrere mot. ”Det beste med en bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper”, lyder et gammelt visdomsord. Å få leseren aktiv og engasjert er det viktigste man gjør som featurejournalist. Og tenk deg bare hvilke historier man får høre gjennom et langt virke som journalist. Alle skjebnene man får nedtegne. Stedene man får dratt til. Miljøene man får innpass i. Som Tom Kristensen sier det: ”Et menneske lever bare ett liv på denne jord. Gjennom bøkene lever mennesket mange liv”. Så hva er din historie?
Del på:






