Jeg vil på det sterkeste anbefale NKS til alle som vurderer nettstudier, sier Siri Aarland (24). På bare et halvt år klarte hun å oppnå 60 studiepoeng  med karakterene A, A, A, A, A, B.

Kristiansunderen Siri kan virkelig lene seg tilbake og nyte sommeren med visshet om at hun nå har en Bachelor i administrasjon og ledelse – takket være glimrende innsats som student hos NKS nettstudier.

– Det er med stor beundring jeg har registrert hennes eksamensresultater denne våren. Det er helt fantastisk og uvanlig at studenter gjennomfører et så strengt studieprogram. Rett og slett imponerende, sier rådgiver og eksamensansvarlig Sverre Lien.

24-åringen har gjennomført studieprogrammet fra en leilighet i Barcelona, og deler gjerne sine erfaringer med kommende nettstudenter.

Frihet
– Jeg vil på det sterkeste anbefale NKS til alle som vurdere nettstudier. Med så mye hjelp jeg har fått, kan jeg takke de for det resultatet jeg har fått. I tillegg er det veldig praktisk hvis man for eksempel jobber, bor en annen plass, eller hvis man er veldig B-menneske – som meg, skriver Siri via e-post.
Siden hun allerede hadde tatt to år med internasjonal markedsføring, fant hun ut at hun ville prøve å bli ferdig med bacheloren mens hun bodde i Spania.
– Siden jeg gikk på språkskole det første halvåret, ble det til at jeg måtte ta 60 studiepoeng på et halvt år. Men med god hjelp fra de som jobber på NKS, fikk jeg startet på alle fagene litt før jul. Jeg bodde sammen med to andre norske jenter som gikk på vanlig skole i Barcelona, så jeg fikk hele leiligheten for meg selv i hverdagene. Fordelen med nettstudier er selvsagt at jeg kunne kjøre mitt eget løp når det kom til lesing og oppgaveskriving. Jeg har selvsagt ikke klart å studere helt “etter boka”, men jeg har da heller tatt en uke fri, og deretter jobbet ekstra mye neste uke, forteller Siri.

Takker veilederne
Resultatene Siri oppnådde av å jobbe på denne måten, snakker for seg selv;

Forretningsstrategi: A
HR-strategi: A
Prosjektledelse: A
Prosjektorganisering, verktøy og metoder: A
Endringsledelse og prosjektarbeid: A
Innføring i strategi: B

– Jeg tror mye av årsaken til at jeg har fått så gode karakterer på innleveringene, er fordi veilederne har kommet med gode tilbakemeldinger som har vært veldig nyttig. Alle spørsmål angende innleveringer fikk jeg svar på ganske fort, og de fleste fagene hadde gode oppsummeringsnotater, som har vært til stor hjelp under eksamenslesingen. I tillegg var det noen veiledere som la ut videoer med forelesninger, som også har vært veldig nyttige. Jeg hadde nok ikke klart å oppnå disse resultatene hvis ikke jeg hadde fått hjelp fra nettsidene og veilederne på NKS, sier superstudenten.

Hun utdyper:
– Jeg tror mye av grunnen til at det har gått så bra er fordi det har vært så mange lærerike innleveringer (19 stk, cirka én innlevering i uka for Siri, journ. anm) som har vært basert på hele pensumdelen. Strukturen og måten alt var satt opp på, gjorde det mye å lettere få oversikt over fagene og hva man skal gjøre. Nettsidene var enkle sette seg inn i, og alt var meget oversiktlig, synes Siri.

Hektisk i perioder
Vi ber Siri fortelle litt mer om sin studieteknikk.

– Det som er litt praktisk med bo i Spania, er at det ikke er noe se på TV, så det var ikke så mye annet å gjøre i hverdagene. I tillegg er jeg et ekstremt tilfelle av B-menneske, så jeg stod opp når jeg våknet, og kunne lese litt på natten hvis jeg ikke klarte å sove. Når det gjelder rutiner, så prøvde jeg å følge de praktiske rådene til hvordan man skal arbeide med nettstudier. Jeg hadde noen dager hvor jeg kunne skrive halve oppgaven, og noen dager hvor jeg bare satt og så på skjermen. Jeg har aldri hatt noe bestemt tidsskjema hvor jeg bestemte meg for hvor lenge jeg skulle sitte. Men de siste ukene før innleveringsfristen for de seks siste innleveringene, som i tillegg var 40 prosent av eksamenen, var ganske hektiske. Jeg hadde ikke sjanse til lese gjennom alt pensumet på 20 bøker og skrive notater, men jeg kom meg gjennom det meste ved å skumlese. Da satt jeg gjerne hele dagen. Mitt råd til de som skal studere ved NKS er at man begynner med sette opp planer over hva man skal gjøre, slik at man tidlig får full oversikt, sier Siri.

Framtidsplanene er klare, så fort hun har tatt TOEFL-testen og fått nyte sol og strand i Barcerlona et par dager til.
– På mandag drar jeg hjem til Norge for å jobbe hos min far (et rådgivningsselskap innen prosjektledelse), og søke på skoler. Planen er å ta master i London innen Innovasjon og entreprenørskap, avslutter den talentfulle 24-åringen.

Like viktig som kontroll av referanser er det å sjekke at et studiebevis er ekte, og ikke kjøpt, forfalsket eller manipulert. Jeg skriver noe om dette i mitt blogginnlegg den 12/7-10.

I læreboken LMR av Odd Nordhaug tales det for at referansekontrollen bør foretas tidlig i en ansettelsesprosedyre. Dette synspunktet har jeg gått i mot i Fagtips i kurset Personalledelse, hvor jeg uttaler: ”Vent med referansekontrollen til finaleomgangen, slike ting kan rote opp mye unødig støv.” Og så kan slik tidlig referanseinnhenting farge deg som intervjuer, slik at intervjuene med kandidater ikke blir så fritt og uavhengig som det bør være, det bli altså en feilkilde når du skal tolke ansettelsesintervjuene.

Det er altså ingen grunn til å legge skjul på at det har hersket/hersker uenighet om rett tidspunkt for referansekontroll, skal den foregå tidlig eller sent i ansettelsesprosedyren?

I disse dager har jeg fått den læreboken som vil bli gjeldende for kursene i Personalledelse, antakelig fra januar 2011. I denne læreboken ofres aktiviteten referansekontroll atskillig mer plass, faktisk 2½ sider.

I den nye læreboken, som er skrevet av Rigmor E Grimsø, tas det et mye klarere standpunkt til tidspunkt for referansekontrollen, jeg siterer:

”Referansekontrollen kommer inn på absolutt siste stadium i ansettelsesprosessen, før den endelige beslutningen blir tatt, og er ment å tjene begge parters interesse.”

Det henvises også til en annen interessant aktivitet ifm ansettelsesprosessen, nemlig: ”Forhåndskartlegging og klarering av stillingssøkere”. Men det får bli et annet blogginnlegg.

Tor Rolandsen definerer begrepet "et inkluderende arbeidsliv"

Det snakkes mye om IA, eldre i arbeid osv osv. Ikke alle vet hva som menes med begrepet IA, så jeg skal gi en kort definisjon på det:

IA er forkortelsen for ”et inkluderende arbeidsliv” og stammer fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen.
Avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV blir IA-virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler.

Gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) arbeider regjeringen og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Gjennom avtalen er det satt fokus på å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne og andre utsatte grupper i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet og regjeringen forhandlet vinteren 2010 om en ny IA-avtale. Den nye avtalen ble presentert 24. februar 2010.

I denne forbindelsen fant jeg en interessant artikkel i Aftenposten den 31/8-10 hvor ingressen er at arbeid ikke er alternativet til uførepensjon. Bare noen få av dem som får avslag første gang de søker om uførepensjon, er i jobb fem år senere.

Hele artikkelen kan leses ved å klikke på nedenstående link:

http://www.aftenposten.no/jobb/rettigheter/article3789594.ece

Det er lett å stå opp tidlig på en lørdag dersom du vet at du skal være med på noe spennende og nytt. Noe du brenner og interesserer deg for. Kanskje en happening du har gledet deg til hele sommeren. Det så i alle fall ut som om dette var tilfellet da NKS sine ferske journaliststudenter kom trippende inn dørene til NKS i Oslo, lørdag 28.august. Alle med ulike bakgrunner og ambisjoner, men en felles agenda; få mest mulig ut av den første av totalt to startsamlinger for de som denne høsten har meldt seg på Journalistikk 1,2,3 eller Featurejournalistikk.

– Veldig nyttig med slike samlinger som dette. Greit å få noen fjes på alle i mailinglista, sier Anette K. Haldorsen (26), som har jobbet som journalist og fotograf siden hun var 16 år.

Planen hennes er å ta samtlige kurs i Journalistikk, slik at hun får fullført bachelorgraden hun trenger for å kunne studere praktisk pedagogikk. Anette er nemlig medielærer ved Horten videregående skole.

– Jeg er vel egentlig ute etter å formalisere det jeg allerede kan. Det er tøffere nå enn for ti år siden for en journalist å få seg jobb. Ved å fullføre dette studiet, håper jeg å kunne stille enda sterkere i arbeidslivet, forteller en strålende opplagt Anette.

Les hele intervjuet med Anette

– Et godt inntrykk

Damen som kickstartet det hele var redaktør i A-magasinet, Kjersti Løken Stavrum. Fellesforelesningen fra 11.00 til 13.00 skulle handle om hvordan relanserte A-magasinet har blitt en suksess (675 000 lesere er ikke verst), og hvordan de holder seg på lesernes side. For det er ikke noe vits at en sak blir skrevet hvis den ikke blir lest.

– Journalistikk handler om mennesker, og det finnes ikke bare én måte å gjøre ting på. Vær profesjonelle journalister, men husk at usikkerhet og åpenhet også er viktig for å bli en god journalist, sa Stavrum foran noterende seminardeltakere. Hun virker å være nettopp slik A-magasinet selv vil fremstå som; intelligent, energisk og poengtert.

Den beskrivelsen er det mange som fortjener, blant annet studenten med et navn og et ansikt de fleste av oss kjenner; Elin Tvedt (36).

– Nå føler jeg at tiden er inne for å få utdannelsen på plass, slik at jeg står sterkere i jobbmarkedet. Min venninne Vibeke Klemetsen studerte hos dere, og anbefalte skolen videre til meg. Til nå har jeg fått et veldig godt inntrykk! Alle veilederne mine har vært svært proffe, hyggelige og ikke minst raske til å svare på mail. De har lang erfaring, jeg stoler på at de vil gjøre en god jobb, sier Elin over lunsjbordet.

Vil du vite mer om Elin Tvedts motivasjon for å starte på NKS, kan du klikke deg inn her.

Innholdsrik og inspirerende agenda

Hvert kurs/studium hadde sitt eget program å følge, så studentene var spredt rundt omkring i CKs mange klasserom. Elin Tvedt, og resten av 1.semester-studentene, fikk blant annet en forelesning om ulike nyhetstyper, presentasjon av Luvit og fotokurs med Øyvind Næss.

Andre- og tredjesemesterstudentene fikk prøve seg på In-Design, Imaker, nettavisproduksjon og ulike gruppeoppgaver. Kommende featurejournalister fikk en grundig innføring i sitt nye fagfelt, de gode jobbtipsene, samt en workshop og forelesning med featurejournalist Ylve Gudheim. En av NKS sine samarbeidspartnere, Høyskolen i Oslo, var også innom hvert klasserom for å ta i mot spørsmål, samt informere om nettstudentenes mange studiemuligheter.

I et av klasserommene ble det diskutert hvordan en journalist jobber frem en idé, som til slutt skal bli en artikkel. Veileder Normann Kirkeeide, som har vært hos NKS i hele 12 år, ledet studentene med en stø hånd og et skarpt hode. Han ser frem til å bli kjent med alle de nye journalistspirene, og mener helgens seminar har lagt et glimrende grunnlag for videre læring og interaksjon.

– Jeg benytter enhver anledning til å bli kjent med noen. Av og til er to minutter nok. Derfor tror jeg det er svært nyttig for studentene å treffes. Når en kjenner ansiktet, er det større muligheter til å utdype kontakten. Samtidig så håper vi at seminaret skal gi våre studenter et viktig innblikk i det som ligger foran dem. Kanskje det også har fungert som et kick og en inspirasjon til å stå på videre?, sier Kirkeeide.

På slutten av seminaret var det i hver fall mange blide og fornøyde fjes å spore.

– Spennende å møte så mange folk med vidt forskjellig bakgrunn! Jeg hadde veldig høye forventninger til NKS, men de er blitt innfridd, og jeg er glad for at det er like bra her som ryktene sier. Skolen har vært utrolig god på å formidle den informasjonen vi trenger å vite, jeg har rett og slett fått et supert inntrykk etter denne helgen, oppsummerer featurestudent Cathrine Erikstad (30).

Tekst og foto: Ingrid Stakkestad

Av Ann-Christin Lindvær, student hos NKS Nettstudier

Men hva skjer?

Det er alltid noe som kommer i veien, både innen jobb, familien eller en fritidsaktivitet. Det har derfor vært superhardt å få nok tid til å levere pålagte oppgaver og ikke minst komme igjennom all litteraturen. Jeg var veldig disiplinert i starten, men så tar alle forpliktelsene meg på alle kanter.

Det er jo ikke lett når verken arbeidsgiver eller familien har forståelse for at jeg trenger tid for meg selv til dette.

Alle vil jo nyte godt av at jeg kommer meg igjennom.

Har satt meg fore å ”ta igjen” med alle nå i sommerferien !

Av Tor Rolandsen, veileder i personalutvikling og ledelse

Like viktig som kontroll av referanser er det å sjekke at et studiebevis er ekte, og ikke kjøpt, forfalsket eller manipulert.

Nylig fikk vi som kjent denne servert denne nyheten:

Liv Løberg gikk av som administrasjonssjef i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell etter å ha forfalsket studiebevis.
(Les saken: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article492202.ece).

– Det er pinlig at vi går på en smell i egne rekker, sier fungerende direktør Jørgen Holmboe i Statens autorisasjon for helsepersonell om CV-jukssaken.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier hun sjokkert over helsetopp Liv Løbergs CV-løgner. Samtidig synes hun det er overraskende at konsulentfirmaet (Management Synergy AS) som ble engasjert da ny SAFH-direktør skulle ansettes, ikke avslørte jukset.

Vi har også hørt i nyhetene at det finnes firmaer som har spesialisert seg på å selge studiebevis som dokumenterer kompetanse vedkommende søker ikke har. I Tyskland har det i flere år vært mulig å kjøpe seg en doktorgrad uten at en har det formelle grunnlaget som kreves for dette.

Dette viser jo at vi kan bli utsatt for grove bedragerier ifm. at vi skal ansette nye medarbeidere, også dersom vi benytter oss av profesjonelle konsulentfirmaer som hjelp i prosessen. Erfaringen av dette må være at vi som arbeider med personalledelse involverer oss i alle nyansettelser og at vi legger stor vekt på dette med referanseinnhenting.

Vi skal også være oppmerksomme på at det finnes profesjonell hjelp å få ifm. nødvendig sjekking av at fremlagte studiebevis er ekte, samt at det er mulig å kontakte den aktuelle utdanningsinstitusjonen for å sjekke om fremlagte studiebevis er ekte. Den aktuelle saken som nevnes innledningsvis, viser jo at slikt juks kan forekomme på alle nivåer.

Jeg har også funnet et annet eksempel.

En dansk lege ble rekruttert til et svensk sykehus gjennom vikarbyrået Proffice Care. Sykehuset fikk  gode referanser fra to svenske leger. Vikarbyrået skal ikke ha kjent til at den danske legen tidligere hadde arbeidet i Norge og at hun flere ganger hadde blitt anmeldt. Svenske pasienter har anmeldt den danske kirurgen til Hälso- och sjukvårdens ansvarsnämnd (HSAN) seks ganger de siste 15 årene.

Daværende sjef ved ortopedisk avdeling ved sykehuset i Värnamo, Lars Åke Berndalen uttaler til avisen:

- Hun jobbet hos oss via et vikarbyrå i litt under et halvt år. Når det ble aktuelt å ansette en overlege gikk vi etter referanser fra vårt eget personell og de var positive. Berndalen sier videre at de stolte på at vikarbyrået sjekket bakgrunnen til den kvinnelige legen.

Igjen må lærdommen bli at vi må selv engasjere oss i referansesjekkingen uansett om vi selv står for ansettelsesprosedyrene, om vi lar et profesjonelt rekrutteringsbyrå gjennomføre denne prosedyren, eller om vi engasjerer medarbeidere gjennom vikarbyråer.

Av Marit Rusaanes, student hos NKS Nettstudier

“For fagfolk er treningen å lete etter det mangelfulle så innarbeidet at man må styre sin egen tanke meget bevisst for å fastholde et mestringsfokus i utreningen av barn og familier som strever ekstra med sine liv.”

Fra boken Mestring som Mulighet, kapittel 9, av Bente Gjærum

Hva betyr dette?

Er vi som fagpersoner i barnehagen opplært til å finne feil og mangler? Se problemer fremfor løsninger?

Hva gjør denne holdningen med barna som vi forholder oss til?

Hva betyr en slik holdning mellom fagpersoner, og ikke minst, i forhold til foreldrene?

Livet er ikke en dans på roser. Alle møter motgang, både små og store. Den ene utfordringen kan noen ganger se ut til å slå i hjel den andre. Det er tøft å leve, men har vi retten til å bli pessimister?

Nei. Fra den dagen jeg ble uteksaminert har jeg hatt et motto:
“Kom ikke med problemer. Kom med løsninger.”

Dette har stått i bunnen av enhver cv jeg har levert fra meg og dette er ikke noe jeg tilfeldigvi slenger inn for å fylle ut arket, men faktisk noe jeg står for og tror på.

Alle mennesker står fritt til å velge hvordan man ser på livet. Fremfor å sukke og akke når vekkerklokken ringer om morgenen – trekk heller pusten dypt og tenk på alle de fine tingene dagen kan bringe. Om man starter dagen med en god følelse vil man oppleve at dagen går lettere.

Om du møter en idiot i rundkjøringen på vei til jobb så kan du selv velge om du skal la h*n velge hvordan dagen din skal bli eller så kan du ta skjeen i egen hånd og ta kontroll.

For det er vel det det handler om ?

Kontroll og ansvar for egen hverdag. Jeg kan selv velge hvilken person jeg skal være. Optimist eller pessimist? Det er jeg som kan ta ansvar for min egen dag. Muligheter eller problemer? Det er jeg som velger hvordan jeg ser andre mennesker. Positiv åpenhet eller negativ transynhet?

Så nå tar jeg et valg. Et positivt valg for meg og mine medmennesker.

I morgen skal jeg trekke pusten helt ned i magen og tenke på alt det gode i verden. Jeg skal møte verden med en positiv åpenhet. Legge vekt på det positive. Omfavne ulikhetene. Kanskje det blir sol?

Carpe Diem – Grip dagen!!!

***

Url til blogginnlegg i læringsportalen:

http://nettstudier.nks.no/LuvitPortal/blog/blogitem.aspx?biid=867&bid=418

Av Irene Nordrum, student hos NKS Nettstudier

Det krever stor egeninnsats, men med gode og raske tilbakemeldinger fra veileder samt frihet til å arbeide med studiet når det passer for meg har jeg funnet min måte å studere på.

For tiden planlegger jeg nye nettstudier!

Av Merethe Roksvåg,  tidligere student hos NKS Nettstudier

Du velger det du ønsker å studere og får oppfølging og rettledning underveis. Du velger selv hvor mye kontakt du vil ha med veileder/lærer og andre studenter.

Det siste studiumet jeg tok var veldig lærerikt. Jeg meldte meg på kosthold og helse for å få litt mer kunnskap om kroppen og dens reaksjoner og behov. Studiet var mye mer omfattende enn jeg i utgangspunktet hadde trodd, men jeg angrer ikke på at jeg fullførte og tok eksamen. Jeg er blant de som har eksamensskrekk og starter tidlig med nerver. Dette studiumet lærte meg hva man kan utrette ved å spise og drikke riktig før og under en eksamen.

Det er fullt mulig å ha full jobb, familie og fritid samtidig som du studerer via nett. Men det krever at du er systematisk og virkelig vil studere. Jeg lastet ned forelesningene til mobilen og lyttet til disse spesielt når jeg reiste med tog til og fra jobb. Som regel sovnet jeg litt underveis på togreisen, men allikevel tror jeg nok underbevisstheten arbeidet med det som ble sagt. Eksamensresultatet ble i alle fall bra.

Jeg arbeidet mye med innsendingene. Tok meg god tid til å tenke igjennom hvordan jeg ønsket å løse oppgavene. Noterte tanker og ideer på lapper slik at jeg ikke glemte det.

Mitt råd til det som lurer på om det er noe for deg. Velg noen du synes ser interessant ut. Bestem deg for at dette er noe du virkelig vil og sett i gang. Ikke gi opp om du synes det virker vanskelig. Still spørsmål til veileder og i forum. Ikke alle forum er like aktive, men det vet du ikke før du har forsøkt.

Jeg garanterer at du vil bli veldig tilfreds den dagen du sitter med vitnemålet i hånden.

Av Normann Kirkeeide, veileder i journalistikk

Jeg har vært knyttet til NKS siden 1998. Siden da har internett vært i rivende utvikling i forhold til konvensjonelle trykte media. Det samme gjelder læring via internett. Et overraskende positivt element ved slik undervisning er at det åpner for god faglig kontakt mellom student og lærer.

En læresituasjon med klasserom kan på sitt beste også fungere godt, men i en større klasse kan dialogen bli nokså overflatisk og tilfeldig. Internettlæring innbyr til mer systematisk utveksling av spørsmål og ideer.

Det er stimulerende når nye studenter etter noen uker begynner å gi tilbakemelding om at de forstår mer av hvordan samfunnet fungerer. – Jeg hører nå på debatter på en annen måte enn tidligere, er et utsagn som går igjen.  Andre studenter forteller at de lytter til intervju på en annen måte enn tidligere. De legger merke til spørsmål som utløser informative svar og spørsmål som blokkerer.

Som veileder er det givende å oppleve studenter i vekst. De forteller at økt innsikt gir dem gir dem et rikere liv.

For meg er det viktig at studentene jeg er lærer for og kommenterer besvarelsene for, bringer inn nye impulser, personlig, metodisk og miljømessig. Fornying skjer gjennom at nye spørsmål stilles. Derfor ar det viktig at studenter er kritiske både overfor pensum og meg som lærer. Det er skjerpende og utviklende for begge parter. Dette yrket er hele tiden i utvikling. Media fungerer hver dag som en åpen, gratis lærebok.